Fiskelykke i Hemsila:

Norgesmesterskap og utenlandsturer

I 1992 da Tor var 24 år deltok han på sin første fluefiske-konkurranse, en så kalt vennskapsturnering eller “Friendly” i England.

– Jeg syntes det var veldig gøy å få være med på, og etter det fikk jeg nok litt interessen for å være med på konkurransefiske også, forteller Tor.

Fiskekonkurranser kan høres merkelig ut for en som ikke er kjent med sporten, men de foregår i stor grad på lignende vis som en vanlig fisketur.

– Det viktigste er å være litt ekstra skjerpet og klar, forteller Tor, du må vite hva du skal gjøre, men heldigvis hadde jeg vært så heldig å ha selveste Hemsila som læremester, og om du kan fiske i Hemsedal så kan du som regel fiske alle andre plasser også.

Ett år etter sin første konkurranse tok Tor seieren under det nordiske mesterskapet i 1993, som ble avholdt i anledning VM i Norge året etter. Der ble han kronet “Nordisk Mester” i fluefiske, en tittel han fremdeles kan pryde seg med i dag, for det har nemlig ikke blitt holdt noe nordisk mesterskap siden.

– Jeg kan jo på en måte si at jeg er regjerende mester, ler Tor.

Før han avsluttet konkurranse-karrieren sin skulle han rekke å bli Norgesmester individuelt fire ganger, og tok en 12. plass under VM i Skottland.

– Vi var mellom 120-130 deltagere, så en 12. plass var egentlig ganske brukbart det. Det er mange nasjoner som er flinkere på fiske enn Norge, men akkurat fluefiske har vi et talent for, sier han.

I dag er Tors personlige rekord i Hemsila en ørret på fire kilo.

– Hoven var ikke sterk nok til å holde fisken en gang, det var helt utrolig! Den sommeren fisket jeg ikke så mye mer, for jeg visste at jeg aldri ville kunne oppleve det samme igjen, forteller han, det er ikke mange fisk på den størrelsen i Hemsila.

Og selv om Hemsedal alltid vil forbli drømmeplassen for fiske, har Tor flere ganger vært utenfor landegrensene for å teste fiskelykken.

– Jeg har fisket både i Russland, Frankrike, Australia og Belgia, men også i Slovenia, Polen og andre plasser.

Av dem var det Kolahalvøya i Russland, mellom Barentshavet og Kvitsjøen, og eksotisk fiske i Australia, som ble favorittene.

– Australia syntes jeg var en spennende og fin tur, og fisket var veldig likt det vi har i Hemsedal, selv om naturen var annerledes. Og turen til Kolahalvøya var interessant, men været der kan være ekstremt, ene kvelden var det så mye vind at et av teltene våre blåste i stykker, forteller Tor.

– I tillegg er jeg fascinert av båtfiske i Storbritannia, men det er alltid godt å komme tilbake til Hemsedal og Hemsila, for fisket her er faktisk i verdensklasse! Det er noe av det beste og mest unike du kan få, så Hemsedal og Norge er drømmeplassen for meg.

Fiskeguiding i Hemsedal

I dag fokuserer Tor mest på å viderformidle fiskegleden til andre, og når han ikke er travelt opptatt med lamming og gårdslivet, er han oftest å finne med vadebukser på fiskeguiding i elva eller ved Hemsedals mange vakre fjellvann.

– Jeg tror jeg har blitt en ganske brukbar fisker, og det er fint å dele den gleden og informasjonen med andre, å se dem oppleve det samme som jeg har opplevd. Det betyr mye, og det er veldig morsomt å få fisk og prestere i en gruppe med andre.

Han begynte med guidingen allerede på 90-tallet, selv om det først for alvor tok av tidlig på 2000 tallet. Siden den gang har Tor fått utallige gode tilbakemeldinger fra gjester fra hele verden, alt fra USA, Nederland, Danmark, Tyskland og Norge, og har vært avbildet i mange kjente fiskemagasin og tidsskrifter.

– For en del år siden kjørte vi en Facebook-kampanje for å prøve å finne ut hva slags aktiviteter turister ser etter i Hemsedal, og selv om vandring kom best ut, så kom fisking på andreplass. Jeg tror først det var da Hemsedal skjønte poenget med hele greia, og etter den boosten vi fikk da har det rullet og gått.

Plutselig kom det et nytt klientelle til Hemsedal av sportsfiskere, som ikke var opptatt av å fiske elva tom, men heller kom for å nyte fiskeopplevelsen. Blant de var det mange sveitsere.

– Sveitserne kom tilbake år etter år. Produktet var bra, de lykkes med fiskingen og så ryktes det, sier Tor.

Etter en lang vinter er det også ekstra deilig å dra ut igjen på fisketur. Naturen våkner til live, fisken vaker, det svirrer av insekter rundt elva og solen varmer ansiktet. Mens noen driver med yoga for å slappe av, driver andre med fiske, og ifølge Tor er det viktig man tar seg tid til å nyte opplevelsen.

– Man lengter sånn etter å fiske når vinteren er over, men bare det å få på seg vadebuksa, ha med fluestanga og sitte ved elvekanten og vente på at fisken vaker, det er helt spesielt!

– Det er noe med våren når løvet springer ut, trekkfuglene vender tilbake og insektene begynner å svirre. Det er så voldsomt liv langs elva, så det er ikke bare vann og elvesus, du hører alt. Så det er en helt unik måte å koble av på. Det gjør at du kan drømme deg bort og tenke på noe helt annet, og slappe skikkelig av!

I dag tilbyr Tor både halv-ukesturer og ukesturer, hvor overnatting på hjemgården er inkludert i prisen. Han begynner med å finne ut av ferdighetsnivå, og minst en gang i løpet av turen samles fiskerne rundt kjøkkenbordet på Grøthe Gård til et deilig fiskemåltid med familien.

– Attjern er et vann som er ekstra fiskerikt, og der får vi alltid fiskemiddag om vi er fem rundt matbordet eller tolv. På hver guidede tur har vi minst en ørretmiddag sammen. Det smaker ekstra friskt!

– Vi skal ikke glemme det med høstingen for det er også en del av fiskeopplevelsen, men samtidig er elva vår sårbar, og vi må ta vare på de fine fiskene vi har.

Forvaltning og naturvern

Naturvern og fiskeforvaltning er noe Tor brenner for, og da han kom inn i styret i fiskeforeningen i 1996 og foreslo fluesoner i elva, var han ikke populær.

– Elva her er sårbar. På 70- og 80-tallet kom det flere svensker hit kun for maten, og de fisket elva nesten helt tom. Det førte til at det nesten ikke ble noen fine fisk igjen, og elva var egentlig helt ødelagt, forteller Tor.

– Jeg husker kameraten min Olav fikk en fisk i 1989 da det var så lite fisk i elva, og den var på 1,4 kilo og ble samtaleemne det året. Men det som reddet Hemsila var at når fisken ble borte, ble også fiskeren borte.

I det Tor omtaler som “mellomkrigstiden” i elva, utplasserte fiskeforeningen såkalte “krokodiller”, fete utsatte fisk som fungerte som en sportsfisk mer enn en matfisk, for å prøve å bygge opp igjen elva. I tillegg ble det satt en grense på hvor mange fisk hver fisker får ta med seg hjem fra elva, og i 1998 kom fluesonene Tor lenge hadde etterspurt. Dermed ble Hemsedal de første som tok i bruk den type fiskeforvaltning.

– Jeg husker en svensk familie som hadde fisket her i en mannsalder. Da de var her i 1997 tok de med seg 70 kilo ørret til fryseren i Sverige. Men da vi innførte fluesonene i 1998 og satte strenge begrensninger på hvor mye fisk du kan ta med deg hjem, så ringte samme svensken til meg illsint for at han kun fikk ta med seg 40 kilo ørret hjem året etter.

– Det har definitivt blitt en stor utskifting etter fluesonene kom av hvilken type fisker som kommer til Hemsedal. De fleste har nok også skjønt at elva er sårbar, og det har blitt mye mer aksept for å ha en fiskeforvaltning der du tar vare på i hvert fall de store individene i bestanden.

I dag forteller Tor at situasjonen i Hemsila er langt bedre, og selv om tjuvfiske de siste årene har blitt et problem, er han ikke bekymret for at det harde arbeidet blir reversert.

– Det er ikke farlig at noen av de eldste fiskene i bestanden blir skiftet ut, det kan være sunt og nye friske individer kommer til. Det er viktig å se fiskeforvaltning i dag i en større sammenheng, og jeg tror også at dersom man skal utvikle fiskeproduktet i Hemsedal, må vi se på de enorme ressursene som ligger i fjellvannene våre.

– Det er fantastisk flott å fiske i rennende vann, men det er noe med fjellvann: å sitte i en båt, det er litt bølger i vannet og det er vårflueklekking. Ørreten begynner å bevege på seg, og så trekker du fiskene opp til vannskorpen og det smeller til, det står nesten høyere på listen min enn å fiske i elva, sier han.

Bygdeliv og generasjonsskifte

Etter over 25 år som fiskeguide har Tor bygget seg opp et hav av erfaring, men de siste årene har han forberedt sin 19 år gamle sønn Trond til en dag å ta over familiebedriften.

– Ungdommen lærer fort, og Trond er utrolig tålmodig, det hjelper veldig, sier Tor.

– Han ble ofte med på tur bare for å være med. Kastet jeg med fluestanga, så satt han og kastet med fluestanga han også.

I fjor sommer tok Trond selv flere av farens guidede turer, og Tor skryter av hans egenskap til å snakke med folk fra alle bakgrunner.

– Han er ikke gamle gutten, men han er flink. Det viktigste en fisker har er tålmodighet, og så klart interesse! Og så kommer kunnskapen etterhvert.

Begge har et stort fokus på historiefortelling på turene, og for nysgjerrige gjester er det ekstra spennende å få bo på generasjons gården Grøthe.

Gården kan spores helt tilbake til 1000-tallet, da en dame med navn Brynhild Grøto bodde der. Hun ville senere gifte seg med den mektige Kong Roppe, som senere skulle falle i et slag i Trøndelag. De senere årene har det også blitt funnet flere vikingredskaper på gården, som tyder på røtter tilbake til Norges storhetstid med vikingene. Disse funnene utstilles i dag som del av Olsoksamlingen.

Fram til 1700-tallet var det Knut og Ola som var navnene på gården, selv om det har endret seg siden. Og det var fiske talent i familien den gang også, forteller Tor.

– Vi har alltid hatt en tradisjon med fiske. På 1800-tallet var det en kar som het Tore Grøtho som bodde her, og akkurat som meg begynte han fiskeeventyret sitt på Hundsemvatnet ved Skogshorn. Så kanskje er det røttene hans jeg tar etter.

Og om han kunne velge selv er det nok her Tor helst er å finne: blant sivkanter og i fjellandskapet ved vannet hvor han fanget sin aller første fisk.

Fiskesesongen i Hemsedal varer fra 1. juni til 15. september, og fiskekort blir solgt på turistkontoret og i sportsbutikkene i bygda.