Opprett konto

Logg inn for å lage din egen liste eller opprett en konto.

Har du allerede en konto?
Han er mannen som får tak i det meste til de fleste, og går gjerne en ekstra lengde for å sørge for glade kunder og brede smil, om det er å sende salma-laks med taxi og tog til Finse eller å hente brød til to kunder i Drammen. For hos Oddbjørn Halbjørhus ligger kjøpmannsgenet i blodet, og da er det en ting som gjelder: service i verdensklasse på ordentlig hemsedøl-vis.
Av Isabel Müller Eidhamar og Frazer Peter Norwell
5 min
Oppdatert 31 august 2021

Generasjonsskifte hos kjøpmann Halbjørhus

Oddbjørn har gjennom årene blitt en slags kjendis i hjembygda Hemsedal. Han er mannen alle jakter på når de trenger hjelp til å bestille julemat eller uvanlige matvarer, og han stiller alltid opp ved spørsmål om bidrag til idrettslaget og annen dugnad i lokalsamfunnet. Han er også en av de første homofile som giftet seg i Hallingdal, og blir rost for å hjelpe flere unge hemsedøler inn i sin første jobb. Nå er han andre generasjon som eier butikk på Ulsåk etter å ha tatt over etter sin far som i motvind satte opp sin egen butikk tilbake i 1967.

– Det er en litt artig historie egentlig, ler Oddbjørn.

Det er vår, og butikkeieren, ikledd Kiwis kjente grønne drakt, har tatt seg en pause fra å stable varer i butikken for å mimre tilbake til hvordan eventyret om selveie begynte.

– Det hele begynte vel egentlig da faren min gikk glipp av jobben som sjef på samvirkelaget på andre siden av veien. Det gikk ikke hans vei, så gamlesjefen anbefalte han å starte sitt eget. Mange trodde nok det var litt vilt siden konkurrenten var så stor, men sommeren 1967 åpnet han sin første butikk, forteller Oddbjørn.

Oddbjørn var da kun et par måneder gammel, og butikken ble et slags hjem nummer to, hvor han tilbrakte mye tid i barndommen.

– Jeg ble veldig inspirert av faren min som var kjøpmann. Det er i blodet. Jeg begynte jo å telle flasker og sånt når jeg var 4-5 år gammel alt. Jeg tror på en måte det var meningen at jeg skulle fortsette i den duren der.

I starten hadde butikken vært liten, men etter hvert utvidet også faren, selv om utvidelsen den gang ikke var i nærheten av den kjempe-satsingen Oddbjørn selv skulle våge seg ut på tiår senere. Men det var ikke en selvfølge at det var Oddbjørn som skulle ta over butikken. For etter at faren giftet seg på nytt og sønnen reise i militæret var ikke de to på talefot, og gjennom en kompis fikk Oddbjørn høre at faren ville selge butikken. Først da følte han på kallet om å ta over familiebedriften.

– Jeg tenkte at jeg kunne ikke bare la butikken forsvinne. Det var konen hans som ville han skulle selge, men da fikk jeg kommet meg på banen og vi ble enige om at jeg skulle prøve.

Etter flere brev til marinen fikk Oddbjørn dimme, og med kun noen kroner i banken reiste han hjemover til fjellbygda for å prøve lykken.

– Jeg fikk jo ikke lån eller sånt, og måtte finne en måte å finansiere det hele på. Jeg hadde ikke fem flate øre, og måtte kjøpe butikken til full pris. Det var definitivt ingen familierabatt, forteller han.

Til slutt fikk han likevel låne penger utenfor bygda, men det ble til en dyr pris med en bundet rente på 16 prosent. Det var i 1988, og kun ett år senere falt renten til 6 prosent.

– Det var ikke gøy, men det gikk jo rundt det også, men det ble noen tøffe år, sier Oddbjørn i dag.

– Det var noe med at faren min startet butikken som gjorde at jeg ville fortsette selv. Og helt siden jeg var liten så sa alle besteforeldre og de vi kjente at jeg så klart skulle overta etter faren min, og jeg syntes det var morsomt.

I 2013 valgte Oddbjørn å utvide butikken enormt, en storsatsing som ifølge kjøpmannen selv var helt nødvendig.

– Det gamle bygget var lite og all plass var brukt opp til den siste centimeteren i høytidene. Den gang hadde butikken allerede blitt utvidet to ganger av faren min og to ganger av meg, men jeg tenkte at nå kan jeg ikke sette opp noe pinglebygg, forteller han.

Den nye tomten gjorde butikken til en av Norges største, men det var viktig at arkitekturen og byggemåten skulle tilpasses naturen rundt.

– Tanken bak var å få det til å harmonere med fjellene rundt, og med de mjøene og takkonstruksjonene er det ganske flott når man er på Geiteberget og ser ned. Det står veldig i stil med fjellene rundt, mens lerkene på veggene er i takt med naturen, sier han.

Og fra Geiteberget kan man se visjonen til arkitekten bak. For uansett når på året man ser ned på Kiwi, er det alltid nye farger på taket, som et slags magisk teppe.

– Det er tolv forskjellige planter på taket. Fargene endrer seg med årstiden. På sommeren er taket gult, mens det blir lilla og rødt på høsten, sier Oddbjørn.

– Faren min var like ivrig etter at han solgte selv også, og syntes nok jeg var litt gal til tider, men han syntes det var gøy og tøft at jeg satset!

IMG 6456
Oddbjørn utenfor Kiwi i Hemsedal. Foto: Isabel Müller Eidhamar
IMG 6476 2
Oddbjørn er eieren av en av norges største Kiwi butikker. Nybygget tok inspirasjon fra naturen rundt, og spesielt Hemsedalsfjellene. Foto: Isabel Müller Eidhamar
“Jeg ble veldig inspirert av faren min som var kjøpmann. Det er i blodet vårt.”
IMG 6396
Kenneth og Oddbjørn ved elva Hemsila på Ulsåk. Foto: Isabel Müller Eidhamar

En moderne kjærlighetshistorie

I 1996 ble butikken en del av Kiwi-kjeden, noe den fremdeles er i dag. Ved siden av Oddbjørn på benken sitter ektemannen Kenneth, som har vært med på store deler av reisen.

– Vi forlovet oss julaften i 2001, og giftet oss i Hemsedal ti år senere, sier Kenneth blidt.

Han kommer selv fra Mo i Rana i Nord-Norge, men som for mange andre skulle kjærligheten føre han til Hemsedal. Nå har de to akkurat feiret sin ti års bryllupsdag.

– Vi var jo forlovet i ti år før vi fant ut at det skulle bli oss, ler Oddbjørn.

– Men vi tenkte at når det først blir oss så er det fint å gjøre det formelt også, fortsetter Kenneth.

– Jeg var litt redd for hva folk ville si da Kenneth flyttet hit for 20 år siden. Det var greit med venner og familie, men jeg var redd for at jeg kom til å miste mange kunder fordi jeg var homofil. Men vi ble tatt imot med åpne armer av hele bygda. Det gikk virkelig over alle forventninger, sier Oddbjørn.

Og familien har vokst siden med flere hunder. Klemt mellom de to på benken sitter Dolly, som trolig tar mesteparten av plassen både på benken og i mennenes hjerter.

– Vi hadde flere hunder før det, men da de døde ble det liksom helt tomt i huset, forteller Oddbjørn.

– Og da kom søstrene Dolly og Tina til oss, sier han.

Inspirasjonen bak navnene?

– Det er jo Tina Turner og Dolly Parton selvfølgelig, ler Oddbjørn.

– Kenneths favoritt er Dolly og min er Tina, eller begge to, men det er to av våre favorittartister kan du si, så vi syntes det passer bra!

IMG 6225
Hunden Dolly tar mye plass i karenes liv, både i størrelse og hjerterom. Foto: Isabel Müller Eidhamar
IMG 6381
Oddbjørn sammen med hunden Dolly. Foto: Isabel Müller Eidhamar
IMG 6390
God service er viktig for gjengen på Kiwi i Hemsedal. Foto: Isabel Müller Eidhamar

Altmuligman og halling-dugnad

I dag er Oddbjørns Kiwi butikk i Hemsedal en av landets største til tross for at kun rundt 2.500 mennesker er bosatt i bygda året rundt. Og i tillegg har han et av de største utvalgene av varer.

– I en vanlig Kiwi butikk er det kanskje 6,500 varer, og vi har 8,000 eller noe sånt, men ta det med en klype salt, forteller Oddbjørn.

Ifølge Oddbjørn er det en stor frihet ved å eie butikken selv, og det er også årsaken til at veldig mange lokale produkter blir solgt her.

– Det er et savn fra spesielt hyttefolk og andre gjennomreisende, at nesten alle butikker er så like, og da er lokalmat en måte å skille seg litt ut på, ved å kunne tilby varer som ingen andre har.

I dag selger Kiwi produkter fra blant annet Himmelspannet, Heimstølen, Hemsedal Flatbrødbakeri og Tamt & Vilt. Leverandører som alle er fra Hemsedal. I tillegg har Oddbjørn og teamet blitt rost for å være raske på nye mattrender, og da salma-laksen økte i popularitet, var Kiwi-butikken i Hemsedal den første i Hallingdal som solgte delikatessen.

– Jeg husker en påske så ringte de fra hotellet på Finse over 1,5 time unna og sa de var tomme for Salma. Det var flere som bodde på hotellet som ville spise det, så derfor leide de faktisk en taxi og hentet fisken hos oss i Hemsedal og kjørte den til toget på Gol og videre til hotellgjestene, ler Oddbjørn.

– Det var jo en slags Salma-transport, sier Kenneth.

– Når jeg først traff Oddbjørn dro han ned til Mjøndalen og kjøpte møljebrød rundt jul for det var ikke i sortimentet heller. Og da var det typisk kun to kunder som ville ha det, ler han.

For service er viktig for hele gjengen i butikken, og ingen er heller for god til å hjelpe med standard oppgaver som å stable varer.

– Oddbjørn pakker papp og stabler varer på lik linje med skoleelevene, bekrefter Kenneth, som også jobber i butikken.

I alt er det et team på 46 med stort og smått, og bedriften skyr ikke unna å gi unge hallinger muligheten til å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

– Jeg ansetter kanskje litt tidlig, men det er frivillig og vi samarbeider med foreldre og det skal aldri gå utover skolearbeidet. Flere som begynte hos meg da de var 14-15 år har kommet tilbake nå som voksne, sier Oddbjørn.

– Det er artig å se folk igjen, og det virker som alle stortrives. Vi er på en måte en slags familie, nikker Kenneth.

For det å være del av lokalsamfunnet er viktig for karene, både det å ha halling-ansatte, men også å bidra til lokale initiativ og dugnader. De har lenge støtte opp om Hemsedal Idrettslag, og det seneste prosjektet er en donasjon på 100.000 kroner til statuen av den lokale skistjerna Ingrid Wigernæs som skal settes opp utenfor Trøymshallen.

– Hun var Norges første kvinnelige landslagstrener, og var selv med å tok sølv i stafett i VM i 66, og i 86 trente hun kvinnelandslaget til gull i VM. Ja, og så er hun jo en av de beste venninnene til tanten min, smiler Oddbjørn.

– Sånne folk må løftes fram. Det er artig å være stolt av folk fra Hemsedal og bygda vår, sier Kenneth.

Og det beste med å være kjøpmann i Hemsedal? Gjestene så klart.

– Ingen dager er like, vi treffer mange trivelige folk. Det er en livsstil, det merker en fort, men jeg stortrives. Fornøyde gjester er det beste vi har, sier Oddbjørn.

IMG 6508
Oddbjørn foran frukt- og grønnsaksdisken på Kiwi. Foto: Isabel Müller Eidhamar